Jeg hadde tenkt til å bruke mer tid på denne siden før jeg publiserte noe som helst, men i går la jeg ut et innlegg på Facebook som liksom skulle være så morsomt. Om midtlivskrise og hvor mye verre det kunne ha vært, med noen ordentlig fjollete eksempler. Krampaktig forsøk på å være gøyal.
I utgangspunktet ikke så ille til meg å være, men gitt situasjonen ble det bare veldig krampaktig og flaut, for jeg er ikke så gøyal akkurat nå. Jeg er ikke ukjent med å få overtenning og det er ofte en egenskap jeg setter pris på når det brukes til noe positivt, men dette ble bare helt feil.
Når jeg nå har gått med hodet langt opp i eget rumpehull i et par uker og jobba så intenst med å leve med og gjennom alle følelser, nitidig jobba for å være sterk og klar, kan det bikke litt over. Eller under. Alt ettersom hvordan man ser det.
For selv om jeg vet at jeg kommer meg godt ut av dette også, er det noe med å ha respekt for prosessen og ikke belegge veien videre med kuruker. Det er ikke nå jeg skal skli i selvlagd møkk og velte ut i grøfta.
Så nå skal jeg krype litt stille tilbake i hvileposisjon og faktisk bruke hodet, for det kan gjøre hjertet litt godt i blant.
-MM-
Legg til kommentar
Kommentarer