Befri meg-del 1

Vi hadde bare vært sammen i noen uker. Jeg var 16, han 17. 

Vi hadde samme etternavn og skulle hete Martinsen Martinsen når vi gifta oss. For det skulle vi. 

Jeg hadde bulimi, han hadde nettopp overlevd en livstruende sykdom. Han sa han ikke trodde han kom til å bli tredve år. Lite visste han om hvor rett han nesten fikk. 

Vi møttes på teateret. To kreative sjeler, med humor og alvor, barnslige og eldgamle. Han så tvers gjennom meg og likte alt han fant. Jeg trodde ikke det fantes sånne som han, som ikke rynket på nesen over en eneste ting ved meg, for jeg var ikke så glad i meg selv på den tida. Det var derfor jeg kasta opp og det var på grunn av han jeg slutta. Jeg ble meg sammen med han. 

Første gang han var på besøk hos meg, var han hos meg i tolv timer uten å få mat. Han var syltynn og gjennomsiktig og fortalte i ettertid at han holdt på å sulte ihjel. Jeg ville ikke spise fordi jeg ikke ville kaste opp når han var der og heller ikke ville vise at jeg var opptatt av mat, for da så han kanskje at jeg var tjukk. 

Vi hørte på musikk hele tiden, alt fra Jan Eggum til Cypruss Hill, og en dag satte han på en sang med Eggum som heter "Befri meg."

-Denne må du høre nøye på, Mette.

"Hon har lost hundre inn i havner,
sjøl har hon aldri fortøyd!
Hon kan gi mange det de savner,
sjøl blir hon aldri fornøyd.
Hon sa: Eg va en giverglad jente.
No er eg trøtt og lei av å vente.

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Hon la ideene på bordet,
så alle andre fikk se,
men når de likte det hon gjorde,
fikk hon en annen ide!
Hon sa: Eg tror eg ga av mitt hjerte,
men noe i meg skrek ut i smerte:

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Hon e et håp for deprimerte.
Hon e en inspirasjon.
Hon e en hjelp for de frustrerte.
Hon e en - suppestasjon!
Hon sa: Eg sår, og andre får høste.
Så går eg tom, og ingen kan trøste

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.
Og si kem eg e.

- Det er sangen om deg, du må passe deg for det der.

Som om han kunne lese fremtiden enda en gang. 

Lite visste jeg hvor rett han skulle vise seg å ha. At han var den første jeg elska og den første jeg skulle dra fra etter å ha prøvd og lose han inn på riktig kurs, før jeg svikta han totalt.

Jeg har kanskje ikke lost et eneste fartøy inn i riktig havn, men jeg har prøvd. For hardt.