Da må du gå

Har du opplevd å være i en relasjon hvor du lurer på hvor all kjærligheten ble av?

Da kan det hende du må slutte å lete.  

Har du tenkt at du fortjener bedre, men velger å være litt til fordi du tåler og ikke ha det bra i påvente av at den andre personen blir som den var i starten?

Du fortjener bedre.

Har du tenkt at hvis du bare blir enda snillere, så blir den andre kanskje snillere også?

Den andre blir ikke det.

Har du opplevd og synes synd på den personen som ødelegger alle fine anledninger fordi du forstår at den personen ikke klarer bedre?

Da må du tenke igjen.

Har du kjærlighetssorg over den personen du er sammen med og får kjeft når du lurer på hvor den personen ble av?

Da må du innse at den personen er borte.

Har du gått på så store kompromisser med deg selv at du ikke får sove om natten?

Da er det på tide å gå. 

Har du opplevd å sitte i bilen alene og øve på en «samtale» du skal ha med den andre personen, mange ganger, fordi enhver samtale du prøver å ha blir tatt som kritikk?

Slutt å tro at den andre personen er interessert i høre på hva du har å si.

Klarer du ikke å tenke på noe annet enn hva du kan gjøre for å endre situasjonene dere er i?

Ta deg ut av situasjonen.

Har du stått opp om natten fordi kroppen skjønner at du må komme deg vekk, men du blir fordi du håper det blir bedre i morgen?

Det blir ikke bedre i morgen.

Har du stått opp og lagt deg et annet sted, fordi du føler du ligger i seng med en fiende?

Det kan hende det er akkurat det du gjør.

Går du på eggeskall rundt den du bor med fordi du er vant til at alt som blir sagt blir tatt i verste mening?

Da skal du gå.

Føler du deg straffet med stillhet når du prøver å fortelle den andre hvordan du har det?

Da skal du slutte å dele.

Føler du at du prøver mer enn den andre å skape hyggelige øyeblikk for dere to sammen?

Det gjør du.

Føler du at den andre personen alltid er hyggeligere med andre enn med deg?

Det er den. 

Blir du oversett når du forteller noe du har oppnådd og føler at den andre er misunnelig på deg?

Da har du kanskje helt rett.

Setter du rosa sløyfe på de vonde øyeblikkene når du forteller om hvordan dere har det til andre?

Slutt med det.

Har du opplevd å knekke alle røde flagg og tenkt at dette skjer ikke deg?

Da skal du lime de sammen til en stor rød fane og gå først ut av døra i «det-blir-aldri-annerledes-toget»

For det skjer deg.

Tenker du at du ikke kan gå fordi du er redd for hvordan den andre personen skal klare seg uten deg?

Da må du huske hvor lite han prøvde å beholde deg.

Tenker du at du ikke kan gå fordi du fortsatt tror du kan redde den andre personen?

Redd deg selv.

Er du redd for at den andre personen skal snakke like ille om deg som den gjør om alle andre personer som har forlatt han før?

La han.

Er du redd for at andre skal bli overbevist om at det er du som er gal?

La dem.

Det kunne blitt sant om du ble. 

Skammer du deg for at du savner den som fikk deg til å føle deg så jævlig og har lyst til å ta kontakt?

Les om traumebånd. Da vil du forstå. 

Har du dratt og føler at du aldri får det bra igjen?

Det får du!

Ikke med en gang, men når du forstår hva du har vært med på vil du gradvis kunne leges. 

Les boka "Uelskbar" av Harald Vestgöte Kirsebom.

Tilgi deg selv umiddelbart, få hjelp hvis du trenger det, snakk med andre som forstår.

På andre siden av den prosessen kommer du til å møte en rimelig rå utgave av deg selv. 

Ha tillit til det.