Tanker om et levd liv

Jeg har ikke snakket med han på mange år, men på den tiden jeg var en ivrig pubjeger i Lillestrøm, møtte jeg ofte på han. Jeg kjente han kanskje ikke så godt, men han var en sånn som alle følte de kjente. Så raus, god og åpen. 

Det var så mange som var glad i han, og hjertet hans så ut til å romme all verdens kjærlighet og ga han enda større evne til å spre omsorg og kjærlighet til alle rundt seg, uten at jeg opplevde at han krevde så mye av andre. 

Men jeg kjente han jo egentlig ikke. 

For noen timer siden fikk jeg vite at han hadde gått bort. Profilen hans på Facebook overstrømmes av kjærlighet og varme tanker. Ofte så er det jo sånn når mennesker går bort, og noen ganger er det kanskje også sånn at de folka skulle ha fått den kjærligheten mens de fortsatt levde. Sånn jeg opplevde han og de han hadde rundt seg, så tror jeg han visste at han var elska av dem, for de folka er sånne folk som sier det. 

Jeg kjente han jo egentlig ikke, men jeg kjente varmen og kjærligheten han hadde i seg og at det spredte seg til alle han møtte.

På den måten lever han  videre. I den ekstra godheten og omsorgen han lærte folk å gi videre. 

Vi kan alle bli litt mer Bingo, for selv om jeg kanskje ikke kjente han, så kjente jeg hvor godt det var å bli sett rett i øya, det store smilet og den harde, noen ganger dansende, klemmen som han mer enn gjerne ga til alle. 

Da blir du glad, da. Og når du blir glad, gjør du noen andre glad i samme slangen, eller litt senere.

Et sånt levd liv er faen så fint, også er det faen så trist når det er over, men sånn jeg kjente folka hans, så er det ikke helt over. Han kommer til å leve videre i alle dem.  De er mange. 

Og da har du levd, da.